Her er Nina i farta!

Første gang hun prøver seg helt på egen hånd:)

Nå er han i gang:)

Jens lærer seg å si nye ting..

Middag ute

Vi hadde en nydelig fin dag ute. Kristian og Birgit var med. Det var veldig stas. Det ble litt duse bilder, da. Jeg tror telefonen jeg tok bilder med var ganske møkkete. Men det får heller stå som et minne mer enn at det skal vise fine bilder :)






Først var det pølser på bålet. Etterpå var det dessert. Nina og Birgit hadde nemlig forberededt pannekaker. Til det hadde de brukt den nye mikseren Nina fikk til bursdagen. Det ble god dessert.






Her er det reirbygging. De fant nemlig et lite egg i et reir. Dette egget måtte ha det bra. Det strutter av kreativitet. De finner på det mest utrolige.





-veldig artig

Innspurt i vedskogen

Vi har aller siste innspurt i vedsankingen i helgen. Dessverre er Anne syk, så hun måtte være hjemme. Det er om å gjøre at hun blir frisk snart. Det har vart alt for lenge. Ikke rart at man blir lei når det henger i i ukesvis.

Her kommer et lite glimt av hvordan vi har det i skogen.

Det er supert å ha Nina og Jens med til skogen for å hente ved. De er veldig flinke til å "trøye" seg selv. Med det samme sagen er startet, starter også deres lek. De er har et uvanlig pågangsmot i å utforske og å få til ting i når de får holde på uhindret.

Det at Jens ikke ble våt i løpet av dagen er utrolig. Det endte bare med et kutt i haka. Han snublet og slo den. Nina fikset et stort prinsesseplaster til han da vi kom hjem. Det var han ikke helt enig i. Men som det ofte blir -storesøster har siste ordet...

Når dagen blir for lang, må de minste sove. Og når de større ser at andre koser seg, må alle få det likt. Slik er det bare. Så etter at Jens hadde lagt seg, måtte det ryddes plass til storesøster. Det endte med at jeg måtte traske rundt i stilongs ulltrøye og store motorsagstøvler for at de skulle få det mykt nok og varmt nok. Sånn er det å være pappa.

Jeg tror uansett at det var veldig kos å ligge der når vi HUMPET hjemover. Som Jens sier -"hompeæææ"

Uff jeg skrevet så innmari mye nå, så ingen orker sikkert å lese. Men det bunner egentlig i at jeg har så mye å fortelle og at opplevelsene jeg har med dette er så veldig store.